Man down!

Fy faen førr et kaos! Hverdagen min nu e bære ei slagmark av røyk å konstante skuddvekslinge av lekse, jobb, ansvar og forventninge, og alle førventa at æ skal prester, mens d som skjer e at æ ikkje veit ka som kommer før d treff mæ midt imellom øyan. Skola e ett einaste ork akkurat nu, selv om d e bære 2 uke t påskeferien. Mange tenk kansje: "JIPPI, 2 uke t ferie!", men førr mæ så betyr d 2 uke me konstant press fra skole, foreldra, jobb og mæ sjøl. Førr enda så mye som æ har løst å jør d bra i alt, så har æ rett å slett ikkje energi t å prester ei innlevering i norsken engang.

D e heilt jævli å måtte kjenn hver einaste mårra at man må kjemp me sæ sjøl bære førr å kom sæ opp av senga å ned t bussn. Æ skal ikkje prøv å unnskyld mæ på nån måta, førr æ burde vell alvorli talt vær i stand t å kom mæ opp om mårran å på skola, men nån ganga så klara æ rett å slett ikkje å få hode å kropp t å samarbeid.

Nu har æ akkurat kommet hjem fra arbeid, og æ e sliten og trøtt, og har mæst løst å ta permanent ferie frem t sommern, men veit at d ville bli så ALT førr domt å je opp nu. Æ har tross alt kommet mæ så langt me hode over vanne. Men d e på daga sånn som d her at d e godt å kom hjem å sett sæ foran PCen, åpne en pose potetgull fra helga å finn ut at d e Tippeliga-kamp på TV2. D e sånne små gleda som jør at man hold ut, om ikkje anna.

Så va d nu å prøv å motiver sæ t å jør litt lekse, enda d e hardt å tøfft å motiver sæ bære t still klokka på ringing i mårra tili. D blir ikkje t å skje nå lekse i dag dessverre.

Æ overlev nok skal du se :)